Høyfjellstur fra Grinde til Sogndal 3-9 September

Mandag den 3. september dro B2 friluftsliv til Grinde ved Leikanger Klassen var delt inn i grupper på 4 og 4. Jeg var på gruppe med Ida, Stein Erik og Frida. Denne turen skulle vare fra Mandag 3. september til søndag 9 september. Veilederne Odd-Lennart og Jostein skulle være med på turen til onsdag og derfra skulle vi gå gruppevis over fjellet til Sogndal hvor vi skulle være i mål på søndag.

Kart over turen fra Grinde til Sogndal:

Mål for turen

-       Fjellflora og naturkjennskap generelt for friluftslivsveiledere

-       Basisfriluftsliv med vekt på ferdsel i fjellet, vandring, leirslaging, bekledning, telt, pakking av sekk.

-       Innføring i orientering og veivalg i høyfjellet

På denne turen har jeg valgt å skrive litt om ulike terrengformer vi har i Norge, og hvordan de ble skapt. I boka Geologi og landformer i  Norge forteller Trømborg, D. (2006; 12) oss at jorda ble skapt for mer enn fire milliarder år siden, og det er den geologiske historien som kan fortelle oss om jordas utvikling frem til idag. I dette tidsrommet har både indre og ytre geologiske prosesser har vært aktive. Dette har gjort at det hele tiden har vært forandring i landskapet på hele jorden. For eksempel kan det der det ligger en lang fjord idag, kan det ha vært høyfjell for mange millioner av år siden. "Kontinentene har flyttet på seg, og fjellkjeder er dannet og brutt ned." (Trømborg, 2006; 12)
Jeg skal fortelle kort om noen av de mest karakteristiske landformene vi har i Norge idag.

U- dal 
U- dalene er de mest vanlige dalene i Norge, De kjennetegnes ved å være breie og åpne med bratte sider og flat bunn (Trømborg, 2006). Dalen vil da se ut som en slags U. Dette skyldes isbreer som under de mange istidene har gravd og skuret seg vei og dannet daler. Størrelsen på U- daler bestemmes isbreen, både tykkelse og hastighet, samt berggrunnens hardhet.

V - dal
Elver og vannmasser graver seg rett nedover. De finner alltid den enkleste veg nedover. I fast berg vil de harde sidene bli stående slik at det blir et bratt elvegjel med loddrette vegger. Det vil også foregår forvitring som sprenger løs stykker fra berget , og bitene vil rase ned i elva. (Trømborg, 2006). Dette vil etterhvert gi elvedalen en karakteristisk V - formet tversnitt. Elveløpet i en U- dal kan over lang tid også omgjøre dalen delvis til en V - dal.

Bildet tatt fra Store norske leksikon.

©KF-bok - begrenset lisens

Fjorder
Norges fjorder er også skapt av isbreer, som under istidene gravde seg dypere og dypere ved hver istid. Vi finner derfor igjen de samme karakteristiske trekkene som U-dalene har. Fjordene er ofte dypere lenger inn i fjorden, mens ved fjordmunningen er det gjerne en terskel. Et eksempel på dette er inne i Sognefjorden som er 1308m på det dypeste mens den ved fjordmunningen kun er 200m dyp. (Trømborg, 2006)

Avslutning
På turen vår startet vi nede ved Sognefjorden og gikk oppover mot Grinde og Øyestølen og vi kunne gjennom turen gjenkjenne flere U - daler, enkelte små V-daler, gjerne elveløp som hadde gravd seg nedover fra det som opprinnelig er/var en U-dal. Landskapet slik det er idag er et resultat av de geologiske prosessene som har skurt, skjøvet og presset bergrunnen over millioner av år.

Kilder:
Trømborg, Dagfinn. (2006). Geologi og landformer i Norge. Oslo. Landbruksforlaget.