Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Unported lisens.

mandag 29. oktober 2012

Veiledertur i skogen 10-12 oktober

Veiledertur
Onsdag 10. oktober - Fredag 12. oktober

Denne turen fikk jeg dessverre ikke vært med på grunnet sykdom, men en sentral bit for turen var orientering og navigering i høyfjellet.

Kompasskurs
I boka Breboka beskiver Haslene, (2008 s. 116) kompasskurs slik:
1. Legg kanten av kompasset så marsjretningspila på kompasset går i rett linje fra punktet der du er, til punktet der du skal.
2. Vri kompasshuset slik at kompasshusets nordpil blir parallelle med kartets nordlinjer
3. Ta kompasset vekk fra kartet. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger i kompasshusets nordpil. Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset. Marsjretningspila peker nå i den retning du skal gå.
Bilde hentet fra ntnu.no

Kartet
Kartet er det viktigste redskapet når vi skal orientere. Kompasset hjelper oss veldig om sikten er dårlig eller det er vanskelig å orientere seg utifra kartet. Kartet er etter Horgen (2010 s; 174) et forminsket bilde av terrenget, sett ovenifra. Ved hjelp av kartet og med erfaring og øvelse kan vi se for oss hvordan terrenget ser ut i virkeligheten når vi sitter hjemme i stua. Et vanlig turkart har målestokken 1:50000, det vil si 1 cm på kartet er 500 m. i virkeligheten. Ekvidistansen 20m, som betyr at det mellom hver høydekurve er 20 høydemeter. Det er avstanden mellom høydekurvene på kartet som sier oss hvor bratt det er i virkeligheten.

Sikre holdepunkter
Sikre holdepunkter er terrengformasjoner eller spesielle kjennetegn som f. eks. en hytte, et lite vann en rygg eller en sti. Dette er holdepunkter som kan fortelle oss akkurat hvor vi er til enhver tid. Ved klar sikt og i kupert terreng i fjellet er det forholdsvis enkelt å lese ut ifra terrenget hvor man befinner seg på kartet. I tett tåke og i dårlig sikt er det mye vanskeligere å orientere siden du ikke ser mye av terrenget du befinner deg i. Da kommer kompasset til sin fulle rett og det kan også være lurt å ha en viss peiling på hvor fort man går og avstand. Ved å vite sånn ca tidsbruken pr. km kan man få en viss formening om hvor man befinner seg i terrenget.

Kilder
Haslene, S. (2008) Breboka - håndbok i brevandring. DNT fjellsport, Oslo
Horgen, A. (2010) Friuftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget, Kristiansand


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar