24-26 august 2012 dro B2 friluftsliv ut på kanotur til
Kaupanger. Vi padlet ut ifra Amlabukta og videre til Holm, og overnattet to
netter i en gapahuk som vi selv lagde med tau og presenning. Vi ble delt inn gruppevis
4stk per gruppe på 2 kanoer. Gruppa mi bestod av Stefan, Alea, Marte og meg
selv.
Målene for turen var:
·
Bli bedre kjent
·
Basisferdigheter i
friluftsliv
·
Trivsel ute uten
telt som ly for vær og vind
·
Bli bedre til å
ferdes på sjø/innsjø med kano
·
Trygg på sikkerhet
knyttet til vann og kano
·
Kameratredning i
sjø/åpent vann og førstehjelp
Jeg har
valgt i dette blogginnlegget å skrive nærmere omkring padleteknikk i kano.
Kanopadling kan variere stort, fra et helt stille vann til en strykende elv og
brott sjø med bølger. Tidligere har jeg padlet litt i kano, men har ikke hatt
så mye fokus på ulike padletak og samhandling med den du padler med. Med
erfaring har det blitt litt sikk-sakk men har alltid kommet frem til målet.
Gjennom stryk har det blitt litt gale-matias padling, men gjennom prøving og feiling
har jeg lært meg litt om manøvrering av kanoen etter egen erfaring.
Padleteknikk
For å kunne manøvrere
kanoen under ulike forhold er det en stor fordel å mestre «kanoens edle kunst».
For turer på sjøen og i rolige vann er det noen få grunntak som er en fordel å
kunne ifølge (Horgen, 2009), disse er: framtak,
J-tak, og sveiptak. Har man en grunnleggende teknikk for
kanopadlinga vil det være enklere å ferdes og fokuset blir mer på opplevelsene
og selve turen, istedenfor å styre med kanoen i sikk-sakk hele tiden.
Jeg vil fokusere
på de enkle grunntakene i denne teksten, da det finnes flere forskjellige
padletak man bør kunne mestre i striere vann og elvestryk. Men i og med at
turen vår var på sjøen i forholdsvis enkle forhold holdt vi oss til
grunntakene. Først og fremst er det viktig å ha et godt grep om padleåren, med
den ene hånden om «t-grepet» på padleåren og den andre hånden en skulderbredde
lenger ned på åren. Det er også viktig med en god sittestilling. Det er
vanligst å sitte på setene i kanoen, disse fungerer fint på stille vann, men er
du i en elv med stryk o.l kan det være bedre å sette seg ned på kne i kanoen.
Dette gjør at man kommer mer over åren og padletaket kan bli mer effektivt
samtidig som man senker tyngdepunktet i kanoen.
De ulike grunntakene
Framtaket – Mest
mulig fremdrift. Også det vanligste åretaket vi bruker. Gjennomføres ved å lene seg noe frem og plasserer åren nesten
loddrett ned i vannet litt fremfor seg. Årebladet skal være vinkelrett på
kanoen og man trekker årebladet parallelt langs med kanosiden helt til årebladet
har passert hoftehøyde. Trekk åren opp og gjenta.
Framtak.
Bilde hentet fra natursekken.no
J-taket –
Akterpadlerens viktigste styretak. Styrer kanoen mot akterpadlerens side. J-taket gjennomføres i forlengelsen av framtaket, hvor man idet åren passerer hofta, vrir åren med tommelen føres vekk fra kroppen og presser åren utover istedenfor rett bak.
J- tak.
Bildet er hentet fra natursekken.no
Sveiptak - Styretak som kan benyttes av begge padlerne. Det gir motsatt effekt av J-taket. Åren settes ned i vannet litt lenger ut enn vanlig og padleren fører åren i en bue innover mot kanoen. Dette taket kan også reverseres ved å føre åren fremover istedenfor bakover.
Sveiptak, også kalt c - tak
Bildet er hentet fra natursekken.no
Oppsummering
Ved å kunne disse enkle styretakene kan man holde kanoen mer rett på kurs og unngå veldig sikk-sakk kjøring. Spesielt for akterpadleren er disse takene vanlig å måtte bruke under padling. Jeg erfarte på turen vår at å padle i samspill med padlepartneren, altså i samme takt samt å bruke ca like stor kraft i åretakene vil man holde seg mer på rett kurs.
Kilder:
Horgen, M. (2009). Kano på vann og vassdrag. Høgskoleforlaget, Kristiansand.
Fossheim, K (20XX) Kano 1 - Grunnleggende ferdigheter [internett]. Tilgjengelig fra: http://www.natursekken.no/c1187998/forsok/vis.html?tid=1409401&within_tid=1408415 [Lest den 26.10.2012].
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar