Tirsdag 12 februar til onsdag 13 februar dro vi til Vigdalen for å gå en topptur, og få praktisk erfaring ute med den teoriundervisningen vi hadde hatt inne i klasserommet.
Målene for turen var:
•
Tilegne
seg kunnskap om sikker ferdsel på topptur
•
Knytte
til seg erfaring om kameratredning i snøskred
•
Trygge
veivalg og organisering av gruppe på topptur
•
Bålkos
med sosial profil
Skredøvelsen i Vigdalen
På ettermiddagen på tirsdagen øvde vi på kameratredning i snøskred. Det var nytt for mange i klassen, og det var ganske tydelig egentlig. Vi delte oss inn i to grupper og lagde "kunstige" snøskred som vi gravde ned sekker med S/M og ellers noen ski og ting og tang som eksempelvis kan bli funnet i et reelt snøskred.
De første forsøkene på min gruppe var ganske kaotisk, med ingen klar leder for redningsgruppa og ting tok litt tid, men etterhvert som vi fikk prøve flere ganger fikk vi mer dreisen på søket. Det slo meg at dette trenger mye øvelse og trening for å bli effektiv og flink i.
Kameratredning i snøskred
Dersom du blir begravd av et snøskred, teller hvert minutt. Jo lenger man blir liggende under snøen, jo mer avtar sannsynligheten for at du skal overleve. Dette betyr at for redningsmannskapet er det et kappløp med tiden, og allerede etter et kvarter reduseres sjansene for å finne overlevende under snøen drastisk. Dette har sammenheng med tilstrekkelig oksygentilførsel og/eller virkningsfull HLR. Noen dør av mekaniske skader etter ferden nedover med skredet, uavhengig av hvor raskt man blir funnet. (Landrø, 2007)
Her kan man se at sjansen for å overleve synker raskt etter 15 minutter.
Bilde: http://www.ngi.no
Merk deg medrivings- og forsvinningspunkt
Hvor mange ble tatt? Hvor forsvant de? Hvor ble de ført?
Varsle redningstjenesten: Ring 112.
Hvis det ikke er mobildekning må du søke minst en halv time før du forlater skredet for å hente hjelp.
Prioriter søkeområde
Hvor er det mest sannsynlig å finne den skredtatte?
Hvor er medrivingspunkt, siste sett, forsvinning.
Skredbane, hindre, bakevjer, oppstuvning, skredtunge.
Hurtigsøk
Skaff oversikt. Gå raskt over hele skredet.
S/M på mottak. Se etter godt synlige gjenstander.
Rop og hør etter lyder. Se etter spor inn.
Søk med sende/mottaker (S/M).
Gå gjennom hele skredet, 30 meter avstand mellom søkene.
Gjenta flere gang hvis skredtatte har S/M.
Kjøres parallelt med hurtigsøk. Sjekk S/M-funn med sonding.
Grundig overflatesøk
”Manngard” over hele skredet. Se etter småtteri i overflaten.
Vær rask men også metodisk og nøye. Gjenta flere gang.
Søk med sondestenger
Opptil 6 personer pr søkelinje: handflate mot handflate.
Tre stikk for hvert «søk!»: mellom, til høyre og til venstre for føttene. Gå 75cm frem for hvert søk. Maks 2 meter dypt.
(Norges Røde Kors Hjelpekorps, 2009)
Oppsummering:
En skredulykke er ofte krevende redningsmessig. Det er en situasjon vi ikke vet nøyaktig hvor de forulykkede befinner seg, men at det haster å finne dem. Det å lokalisere den eller de som er tatt av skredet er det første problemet vi står ovenfor, men vi kan også komme til å måtte ta av oss skadede som trenger førstehjelp, ly og kanskje transport, alt etter hvor vi befinner oss og etter været/vinterforholdene (Haslene, 2008).
Å øve på kameratredning er viktig hvis man ferdes ute i vinterfjellet, selv om du holder deg unna skredterreng hele tiden kan du komme i posisjon til å redde andre en gang.
Kilder:
Haslene, S. (2008) Breboka - håndbok i brevandring. DNT fjellsport, Oslo
Landrø, M (2007) Skredfare. Fri Flyt AS. Oslo
Norges Røde Kors Hjelpekorps (2009) Kameratredning i skred [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.rodekors.no [Lest 28.05.2013]
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar