Jostedalsbreen på langs 22-24 mai

Onsdag 22 mai dro klassen opp til Gjerde i Jostedalen med et mål om å kunne gå Jostedalsbreen på langs. Plan A og plan B var å starte med å gå inn Stordalen opp på Lodalsbreen, videre opp brefallet Småttene og det andre var inn Fåbergsdalen og opp på Lodalskåpa. Disse måtte vi gi opp grunnet litt ruskete vær. Vi valgte isteden å gå opp fra Haugen like utenfor Gjerde, opp på Hauganosi og videre inn til Steinmannen hvor vi hadde vår førte overnatting. Derfra gikk vi Jostedalsbreen på langs til Flatbrehytta i Fjærland på 2 dager.

Godværet viste seg etterhvert, her fra midt oppe på breen.

Foto: Alea Møbius

Siden vi var på isbre nesten hele turen skal dette blogginnlegget handle om nettopp Isbreer.

Hva er en isbre?
En bre består av snø og is som har ligget sammenhengende på landjorden i mer enn 10 år. Breen blir dannet ved at snøen som overlever sommeren blir presset sammen og får en større tetthet. Etter noen år vil tettheten øke ytterligere ved at smeltevann fryser på sin vei ned gjennom snøen. Denne snøen kalles firn, før nesten all luft blir presset ut og snøen omformes til en mer homogen masse. Etter en viss tid blir firnen nærmest lufttett og massen regnes som breis (Haslene, 2008).

Snøen blir presset sammen.

Bilde tatt fra forskning.no

Ulike bretyper

- Platåbre - En isbre som dekker et helt fjellområde, og kan ha brearmer som strekker seg ned i daler. Eksempler på dette er Jostedalsbreen og Hardangerjøkulen.
- Alpin dalbre - En bre som ligger i en dal, smal og langstrakt men som ikke kommer fra en platåbre.
- Isstrømnett eller bre av Spitsbergentype - System av dalbreer som henger sammen med oppstikkende nunatakker (fjelltopper).
- Botnbre - En bre som ligger i en typisk botn, og ikke strekker seg utover denne. (Finnes mange av disse i Norge)
- Hengebre - Samme som en botnbre, bare uten en botn. Dvs at breen henger som et flak i en bratt fjellside.

Bevegelse i breen

En isbre består som nevnt av frossent vann og oppfører seg ganske likt som vann, bare bevegelsen går mye langsommere. Grunnen til dette er at isen langt nede i breen blir utsatt for et høyt trykk som gir isen plastiske egenskaper. Dette gjør at breen strekker seg ut og blir tynnere i bratte skråninger, mens den samler seg og blir tjukkere på flate partier. Akkurat som i en elv er det gravitasjonskreftene som skaper bevegelsen nedover, og vekten av snøen på toppen av breen vil presse breen nedover i brefallet eller mot fronten av breen. 

For at en bre skal eksistere må det komme mer snø enn det som smelter i de øvre delene av av breen. Dette skaper et snøoverskudd som tyngdekraften transporterer videre ned til de lavere delene av isbreen (Haslene, 2008).

På Bergsetbreen kan vi se breen strekker seg nedover og "samler" seg når dalen flater ut. 

Foto: uib.no

Sprekker

En isbre har ofte sprekker og her er de tre hovedtypene:

1. - Randsprekker

Disse sprekkene oppstår langs kantene hvor breen har stor friksjon mot fjellet. Dette gir store strekkspenninger som gir sprekker oppover og innover i breen.

2. - Tverrsprekker

Tverrsprekker dannes når breen plutselig på et brattere fall, fordi isen i fallet får større hastighet og knekker fra isen på oversiden.

3. - Lengdesprekker

Sprekkene oppstår når dalen utvider seg der breen ligger eller breen går over en langsgående fjellrygg under breen. Disse sprekkene kjennetegnes ved at de ligger i breens bevegelses-retning.

Caroline og Kristoffer på vei ned sisteetappen til Supphelledalen fra Flatbrehytta.

Foto: Alea Møbius

Kilder
Haslene, S. (2008) Breboka - håndbok i brevandring. DNT fjellsport, Oslo