På fjellski over hemsedalsfjellet.

Søndag 27 januar satte vi oss på bussen fra Sogndal til Breistølen på Hemsedalsfjellet for å gå over Reineskarvet og frem til Hemsedal med ankomst fredag 1. februar. Turen var fin og gikk som planlagt, men vi var litt uheldig med været og til tider var det helt hvitt, vi så ingenting rett og slett. Derfor velger jeg å skrive  om orientering og navigasjon i vinterfjellet. Tidligere har jeg skrevet litt generelt om kart og kompass, nå skal jeg gå litt dypere og mer spesifikk inn på hvordan man orienterer i dårlig sikt i vinterfjellet.

En av de dagene som var stort sett var hvit hvit hvit.

Foto: Marius Wiker Engelund

Orientering

Å kunne orientere seg ute i naturen er en svært viktig ferdighet som tar tid og erfaring å lære. Det er viktig for å kunne finne frem til turmålet på en hensiktsmessig måte, videre er gode orienteringsferdigheter en forutsetning for å gjøre sikre og våkne veivalg underveis, blant annet mtp snøskred.

Utstyr: Kart, kompass, Gps

Kompasskurs i dårlig sikt

Er sikten dårlig får du virkelig testet ut kompassferdighetene dine. I dårlig vær er det også hensiktsmessig å bruke GPS, men bør helst brukes mest som en støttefunksjon. Kart og kompass bør primært være orienteringsmetoden man bruker. Tenk hvis GPSen går tom for batteri, eller svikter på en måte og man ikke vet hvor man er i det hele tatt i terrenget og alt er hvitt rundt deg.

Er sikten nedsatt men vekslende kan man innimellom kanskje se steiner, klipper, trær eller fjellformasjoner som kan brukes som fastpunkter er det ganske enkelt å ta frem. Den første i turfølget ser fremover i marsjretningen, finner et fastpunkt og går dit, for å så gjenta prosedyren.

Kompasskurs i null sikt

Om sikten er såpass dårlig at alt ser hvitt rundt deg og man ikke ser noen fastpunkter er det en større utfordring, da faremomentene kan være å gå utfor skavler eller klipper, eller befinner seg i en utløpsone for snøskred. Om det er et kraftig værskifte er det viktig å fortløpende vurdere om man skal gå videre, eller etablere leir ved første og beste anledning.

Går man videre er det viktig at de første 3-4 i turfølge i tillegg til den som går først følger med på kompasskursen og går med noen meters avstand seg imellom. Den første i turfølge må gå å følge med på kompasset hele tiden mens han/hun går fremover. Det kan være vanskelig å holde en nøyaktig kurs når man går slik, derfor må nr 3 eller 4 også gå med kompasset fremme. De kan følge med og rettlede ved å sikte seg gjennom de to-tre personene foran seg og kontollere om førstemann holder kursen. Oppdager denne personen at førstemann har et lite avvik, må han/hun varsle førstemann om dette, ved å f. eks rope "sjekk kursen!". Evt rope "høyre/venstre".

Avstand og tidsbruk

Ved å følge kompasskurs i nedsatt sikt, bør man holde seg til korte strekk, for jo lengre vi går på kompasskurs, jo større vil avviket etter hvert bli. Man kan dele opp ved å bruke sikre holdepunkter og fanglinjer, samt sjekke kartreferansen på GPSen for å finne ut nøyaktig hvor man befinner seg.

En metode for å finne ut hvor langt man er på kompasskursen er rett og slett ta tiden. Ved denne metoden bør man vite sånn ca hvor fort gruppen forflytter seg pr. tidsenhet fra før. Det finnes også "tommelfingerregler" som f. eks 2-4km/t i småkupert terreng + 20 min pr. 100 høydemeter, men det kan variere ganske mye etter gruppens fysikk, oppakning, terrenget og føre, så det er lurt å vite litt om gruppas tidsbruk om man velger å benytte denne metoden.

Det var ikke helt "whiteout" hele tiden :)

Foto: Alea Møbius

Kilder:

Horgen, A. (2010) Friuftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget, Kristiansand